Mer enn 2000 år etter Platons død kan den ruvende skikkelsen fra antikken og grunnleggeren av Akademiet, som av mange regnes som det første universitetet i Vesten, fortsatt skape forsidestoff.

Forskere hevdet denne uken at de hadde funnet den greske filosofens siste hvilested, en plett i hagen til hans akademi i Athen, etter å ha skannet en gammel papyrusrull som ble funnet i biblioteket i en villa i Herculaneum som ble begravd da Vesuv gikk i utbrudd i år 79 e.Kr.

Prosjektet er en del av en ny bølge av forsøk på å lese, restaurere og oversette eldgamle og til og med tapte språk ved hjelp av banebrytende teknologi. Med moderne verktøy, mange av dem drevet av kunstig intelligens, begynner forskere å lese det som lenge har vært ansett som uleselig.

“Det kommer til å få en enorm innvirkning”, sier Dr. Kilian Fleischer, en papyrolog som har arbeidet med Akademiets historie, rullen som avslørte detaljer om Platons liv. “Det vil være skriftruller som vil bli lest med disse nye teknikkene, og som vil bidra til vår kunnskap om antikken, og til vår kunnskap om litteratur generelt. Dette kan bli en ny renessanse.”

Akademiets historie, skrevet av den epikureiske filosofen Filodemus fra det første århundret, har vært studert i mange år, og det finnes moderne utgaver. Forskernes mål var å lage en mer omfattende utgave. Det er ingen enkel oppgave når rullen er i stykker etter å ha blitt rullet ut, og papyrusen er like svart som blekket som er skrevet på den. Store deler av teksten er falmet, mangler eller er uleselig.

Professor Graziano Ranocchia, prosjektleder ved Universitetet i Pisa, brukte hyperspektral avbildning til å belyse rullfragmentene med bredbånds infrarødt lys. Bildene avslører bokstaver som er usynlige for det blotte øye, noe som gir forskerne viktige ledetråder om hvilke ord som mangler. Fleischer sammenligner det med å løse et kryssord eller spillet hangman: Noen ganger er det bare én bokstav som skal til for å være sikker på svaret.

 

“Det er en fantastisk følelse å lese noe nytt og vite at dette er informasjon som andre forskere har vært ute etter i flere tiår eller århundrer”, sier Fleischer. “Vi reiser tilbake og ser tekst som ikke har blitt lest på 2000 år.”

Med skanningene i hånden rekonstruerte teamet 20 til 30 % mer av teksten, og de ekstra ordene som ble satt på plass, utgjorde 1000 ekstra bokstaver. Ordene for “begravet” og “hage” finnes ikke i selve skriftrullen – de er gjettet ut fra andre tegn og konteksten.

Å se manuskriptet dukke opp var “et under”, sier Ranocchia. En passasje på slutten av rullen var spesielt spennende, la han til. Filodemus nevner én eller muligens to hittil ukjente bøker om megarerne og kynikerne. “Det er veldig viktig for oss”, sier han. Bøkene kan befinne seg blant hundrevis av forkullede og uåpnede bokruller i nasjonalbiblioteket i Napoli, sa han, eller kanskje til og med fortsatt ligge begravd i den dødsdømte villaen.

For mange forskere er utsiktene til å lese de uåpnede Herculaneum-rullene svært spennende. Rullene ble forkullet i eksplosjonen som overveldet Herculaneum, og er for skjøre til at de kan rulles ut fysisk. Men forskere ledet av Brent Seales, en dataforsker ved University of Kentucky, har vist at det ikke er nødvendig. Teamet utviklet teknikker for å pakke ut CT-skanninger av rullene, og lærte opp maskinlæringsalgoritmer til å oppdage blekk på de skjeve, svertete sidene, ofte ved å oppdage subtile endringer i mønstrene i papyrusfibrene.

Arbeidet førte til Vesuvius Challenge, en konkurranse støttet av entreprenører i Silicon Valley, med lukrative premier til det teamet som klarte å dechiffrere mest tekst fra skanninger av rullfragmenter. I februar delte tre datakyndige studenter hovedpremien på 700 000 dollar (557 000 britiske pund) etter å ha lest hundrevis av greske ord på tvers av 15 kolonner av rullen. Federica Nicolardi, papyrolog ved Universitetet i Napoli Federico II, studerer en av spaltene, der Filodemus diskuterer hvordan persepsjon avler kunnskap når bilder “treffer sanseorganene våre”.

Innholdet i de resterende rullene er omdiskutert. Noen kan være latinske tekster. Det kan være dikt av Sapfo, Markus Antonius’ avhandling om drukkenskap, kanskje tidlige skrifter om den jødisk-kristne tradisjonen. Noen av rullene er limt sammen, noe som kan kaste lys over hvordan antikkens biblioteker var organisert.

Nat Friedman, en av grunnleggerne av utfordringen, har utlyst flere premier for å anspore forskerne til å lese 90 % av en bokrull innen utgangen av året. En av de største flaskehalsene er den langtekkelige prosessen med “segmentering”, som innebærer manuell sporing av lagene i den digitale skriftrullen slik at tekstlesingsalgoritmen ikke forveksler ett skjevt lag med et annet. Det jobbes nå med å automatisere denne prosessen, noe som ifølge Friedman vil være et stort gjennombrudd. “Det vil kunne frigjøre store mengder tekst”, sier han. I påvente av dette har Friedman booket nesten to uker med stråletid på Diamond Light Source i Oxfordshire for å skanne potensielt flere titalls Herculaneum-ruller til.

Den nye bølgen av teknologi vil kaste lys over mer enn Herculaneum-rullene. Den samme metoden kan brukes til å lese papyrus som er pakket rundt egyptiske mumier, med ark som spenner fra brev til vaskelister. Det finnes esker med slike ark på museenes bakrom.

Thea Sommerschield, historiker og epigraf ved University of Nottingham, og kollegene hennes har nylig undersøkt hvordan maskinlæring brukes på antikke språk. De konkluderte med at verktøyene er i ferd med å omforme feltet på samme måte som mikroskopet og teleskopet forandret vitenskapen.

Sommerschield og Yannis Assael ved Google DeepMind leder sammen et prosjekt kalt Ithaca, en Transformer-basert arkitektur, som er det nyeste innen kunstig intelligens. Den er tilgjengelig for alle og kan forutsi manglende tegn i gamle greske inskripsjoner og foreslå tidspunkter og steder der de kan ha blitt produsert. Verktøyet, som brukes hundrevis av ganger i uken, lover å kaste nytt lys over antikkens verden. Inskripsjoner i stein, keramikk og metall har bevart skrift fra hele verden og fra et tverrsnitt av samfunnet, inkludert kvinner og slaver, ikke bare keisere og eliten. “De gir oss informasjon om tankegang, språk, samfunn og politikk i den antikke verden som helhet”, sier Sommerschield.

Så langt har de beste resultatene kommet fra tverrfaglige team der dataingeniører har jobbet sammen med forskere. Slike blandede team har vært avgjørende, sier Sommerschield, og det samme gjelder arbeidet med å bygge rene og velkoordinerte datasett som ikke bare dekker gammelgresk og andre populære språk, men også skrifter fra hele verden. “Hvis vi får til et slikt samspill, vil vi gjøre oss fortjent til tillit, interesse og engasjement fra dataforskere, allmennheten og forskningsmiljøene”, la hun til.