En fersk oppføring på listen over meningsløse oppfinnelser er en renserobot for solcellepaneler som glir som en luftputefartøy over den glatte svarte overflaten. Det er ikke bare autonomt, men også fullt selvdrevet, noe som betyr at det sluker mesteparten om ikke all energien solcellepanelet genererer. Men den er i hvert fall ikke i underskudd. Det samme kan ikke sies om forskjellige andre applikasjoner merket som kunstig intelligens (AI).

Hvis en grafisk prosesseringsenhet (GPU) – den mest kjente kategorien av AI-brikker – var en person, ville han (og dette er et eksempel hvor ingen kvinne sannsynligvis vil kreve en “eller hun” i setningen) spise en ku en dag, kjøre en SUV flat ut og trenger energiressursene til et kullkraftverk for å drive hjemmet sitt. Rene Haas, administrerende direktør for den britiske brikkedesigneren Arm, later heller ikke som noe annet. Under et intervju med The Wall Street Journal i forrige uke regnet han med at AI-datasentre kan forbruke mellom 20 % og 25 % av all amerikansk strøm innen 2030, opp fra omtrent 4 % i dag.

Langt mer useriøst enn vår renserobot for solcellepaneler, ville da være en kunstig intelligens med et grønt formål som bruker mer energi enn det sparer. Dette kan også smake av hykleri. Så det vil nesten helt sikkert ikke skje, ikke sant? Ikke nødvendigvis, som alle som er kjent med Norge vet.

Med sitt Tolkienske landskap av smaragdfjorder og fjellskoger, projiserer Norge miljøvern. Det er en blank brosjyre for den grønne bevegelsen. Og likevel er Norge for sine kritikere en av de store klimafornærmende hyklerne, som eksporterer sitt skitne drivstoff til andre land slik at dets egne folk kan boltre seg i et smogfritt fornybarparadis. Det er den renlevende narkotikapusheren i Nord-Europa.

Dataeksplosjon

Telekomsektoren hadde et problem med sin energieffektivitetshistorie lenge før AI fikk ny drivkraft av Sam Altman og mannskapet. Det narrative teleselskapene ønsker å fortelle er at moderne teknologier som 5G er supereffektive sammenlignet med deres sputtering. Spanias Telefónica har til og med data i sine årsrapporter som viser at 1 petabyte med data forbrukte 268 megawattimer tilbake i 2016, men bare 54 fem år senere. Til tross for dette falt det årlige energiforbruket til Telefónica så lite som 11 % i løpet av denne perioden over et mindre fotavtrykk (på grunn av salg av eiendeler). Hos Vodafone har forbruket økt med 2 % de siste årene. Det overordnede bildet er ikke av store endringer.

Dette kan være et resultat av en dataeksplosjon. Telefónica klarte 25 662 petabyte i 2016. I 2021 hadde tallet vokst til 113 547. Eller det kan ganske enkelt bety at dataforbruket til kunder har liten innvirkning på energibruken til teleselskapene. Uansett forklaring, ser ikke telekomindustrien dramatisk mer energieffektiv ut for den gjennomsnittlige utenforstående, ubekymret (forvirret, til og med) av referanser til petabyte, enn den gjorde for år siden.

Spørsmålet nå er hvilken innvirkning AI vil ha ettersom den stadig infiltrerer telekomverdenen, ofte presentert som et energibesparende eller klimavennlig verktøy. I en “brukssak” delt på FutureNet World, en industrikonferanse holdt forrige uke i London, hjalp franske Orange med å distribuere en tilkoblet undervannsstasjon for å ta bilder av livet i havet rundt korallrev, som tilsynelatende spiller en viktigere rolle enn regnskoger gjør i karbon. fjerning. Datasynsmodeller støttet av Microsoft Azure ble brukt til å analysere disse bildene.

En mer innadvendt applikasjon er energieffektivitet for radiotilgangsnettverk (RAN). Deutsche Telekom bruker allerede prediktiv kunstig intelligens for å slå av basestasjoner når Oktoberfest-festerne har sluttet å sende tekstmeldinger i fyllesyke og til slutt besvimt. Krever RAN-effektivitet GPUer? Nvidia, GPU-kraftverket, ser ut til å mene det. “Spektral effektivitet”, som bestemmer hvor mye data som kan skytes ned den samme båndbreddekanalen, ville bli forbedret med Nvidias nyeste produkter, sa selskapet tidlig i 2024. Tarana, en telekomleverandør, skrev i en blogg for flere år siden at å øke spektral effektivitet er som å stille inn motoren på en bil for å få den til å kjøre raskere.

Miniatyr Norge

Telco-ledere er ikke idioter, og ingen vil bevisst investere i energibesparende kunstig intelligens som gjør det motsatte av det som er ment. Risikoen i dette konkrete tilfellet er at et nettverk blir litt som et miniatyr-Norge – fremstår som klimavennlig med et raskt blikk fordi iskappsmeltingen skjer langt hjemmefra. Telcos er allerede store kunder av GPU-svingende hyperskalere. En ny modell kan se disse hyperskalerne sette sine energikrevende teknologier i “edge” fasiliteter teleselskapene kan bruke til RAN-behandling og andre ting.

Energiforbruket i disse selskapene har skutt i været de siste to årene. Selv om Microsoft ikke har publisert en oppdatering for 2023, slukte selskapet i 2022 18 645 gigawattimer, omtrent halvannen ganger så mye som Deutsche Telekom, Europas største teleselskap og eieren av T-Mobile US. Selv om det årlige energiforbruket knapt endret seg hos Deutsche Telekom mellom 2020 og 2022, var det hos Microsoft opp omtrent to tredjedeler.

Det betyr ikke at Microsoft er skittent. Disse 18 645 gigawattimene kunne ha blitt generert av fornybar energi, og Microsofts data viser at færre enn 500 stammer fra fossilt brensel. Så få som 236 kom imidlertid fra fornybar energi på stedet. Forskjellen tilskrives nesten utelukkende kraftkjøpsavtaler (PPA) og fornybare energikreditter (REC), det tjueførste århundres etterfølger til den middelalderske avlaten. En REC frikjenner på samme måte sin innehaver av synd, men stopper ikke nødvendigvis synden.

Stor avhengighet av REC og PPAer forklarer hvorfor det er et så stort delta mellom markedsbaserte og lokasjonsbaserte karbonutslipp. Førstnevnte er basert på papirene et selskap signerer. Sistnevnte vurderer energisammensetningen i strømnettet der selskapet handler. I 2022 kom Microsofts Scope 1- og 2-utslipp, de det genererer direkte, til 422 442 tonn under det markedsbaserte systemet. Under den stedsbaserte utgjorde de 6.520.663.

Microsoft er så glupsk bare på grunn av ekstern etterspørsel etter datasentertjenester, inkludert AI. Dette bør da gjenspeiles hos telcos (blant andre) i Scope 3, utslippene skylden på leverandører og kunder. Hos Deutsche Telekom kom disse til nesten 10,5 millioner tonn i fjor, ned fra nesten 12,3 millioner i 2022.

Så godt som et mindre tall høres ut, er Scope 3-utslipp notorisk vanskelig å beregne, og involverer det Deutsche Telekom kaller “antakelser” og det som mindre veldedige tilskuere vil referere til som gjetting. Det kraftige fallet i fjor «resulterte fra metodikkjusteringer for spesielt oppstrømsaktiviteter», erkjente teleselskapet i sin årsrapport. Uansett står Scope 3 for monstrøse 98 % av Deutsche Telekoms totale utslipp, basert på det foretrukne, markedsbaserte systemet. For alle som bor nær havnivå kan det være på tide å begynne å pumpe gummibåtene.