I en vellykket testflyvning skrev et amerikansk jagerfly med kunstig intelligens (AI) historie denne uken. Det vekker bekymring i enkelte kretser.

 

Det var kanskje bare et spørsmål om tid før kunstig intelligens (AI) gjorde sitt inntog i krigsmaskiner som jagerfly.

 

I stekende middagssol lettet et eksperimentelt, oransje og hvitt F-16-jagerfly med det velkjente brølet som kjennetegner amerikansk luftmakt.

 

Men luftkampen som fulgte, var ulik alle andre: Dette F-16-flyet ble styrt av kunstig intelligens, ikke av en menneskelig pilot. Og i forsetet satt Frank Kendall, sekretær i det amerikanske luftforsvaret.

 

Kunstig intelligens er et av de største fremskrittene innen militær luftfart siden introduksjonen av stealth på begynnelsen av 1990-tallet, og luftforsvaret har satset offensivt.

 

Selv om teknologien ikke er ferdig utviklet, planlegger flyvåpenet en AI-aktivert flåte på mer enn 1000 ubemannede krigsfly, hvorav de første skal være i drift innen 2028.

 

Det var passende at luftkampen fant sted på Edwards Air Force Base, et stort ørkenanlegg i delstaten California, der Chuck Yeager brøt lydens hastighet og militæret har inkubert sine mest hemmelige fremskritt innen romfart.

AI avgjør om våpen skal avfyres eller ikke

 

Inne i hemmeligstemplede simulatorer og bygninger som er skjermet mot overvåkning, trener en ny generasjon testpiloter AI-agenter til å fly i krig.

 

Kendall reiste hit for å se kunstig intelligens fly i sanntid og avgi en offentlig erklæring om tilliten til dens fremtidige rolle i luftkamp.

 

“Det er en sikkerhetsrisiko å ikke ha det. På dette tidspunktet er vi nødt til å ha det”, sa Kendall i et intervju med The Associated Press etter at han hadde landet.

 

AP fikk, sammen med den amerikanske kringkasteren NBC, tillatelse til å overvære den hemmelige flyvningen på betingelse av at den ikke ville bli rapportert før den var fullført på grunn av operative sikkerhetshensyn.

 

Det AI-styrte F-16-flyet, kalt Vista, fløy Kendall i lynraske manøvrer i mer enn 550 miles i timen og la et trykk på kroppen hans som var fem ganger større enn tyngdekraften.

 

Flyet fløy nesten nese mot nese med et annet menneskestyrt F-16-fly, mens begge flyene fløy innenfor en avstand på 304 meter fra hverandre, mens de vred seg og gjorde looping for å tvinge motstanderen inn i sårbare posisjoner.

 

På slutten av den timelange flyturen klatret Kendall smilende ut av cockpiten. Han sa at han hadde sett nok under flyturen til at han ville stole på at denne fortsatt lærende AI-en ville være i stand til å avgjøre om den skulle avfyre våpen i krig eller ikke.

Det er imidlertid mye motstand mot den ideen.

 

Dype bekymringer rundt autonome AI-våpen
Våpenkontrolleksperter og humanitære grupper er dypt bekymret for at kunstig intelligens en dag skal kunne slippe bomber som dreper mennesker uten ytterligere menneskelig konsultasjon, og de ønsker større restriksjoner på bruken av dette.

 

“Det er en utbredt og alvorlig bekymring for å overlate beslutninger om liv og død til sensorer og programvare”, advarer Den internasjonale Røde Kors-komiteen.

 

Autonome våpen “er en umiddelbar grunn til bekymring og krever en presserende, internasjonal politisk respons”.

 

Kendall sa at det alltid vil være menneskelig tilsyn i systemet når våpen brukes.

 

Militærets overgang til AI-aktiverte fly er drevet av sikkerhet, kostnader og strategisk kapasitet.

 

Hvis USA og Kina skulle havne i konflikt, vil for eksempel dagens luftvåpenflåte av dyre, bemannede jagerfly være sårbar på grunn av fremskritt på begge sider når det gjelder elektronisk krigføring, romfart og luftforsvarssystemer.

 

Kinas luftvåpen er i ferd med å bli større enn USAs, og landet er også i ferd med å bygge opp en flåte av flyvende ubemannede våpen.

 

I fremtidige krigsscenarier ser man for seg svermer av amerikanske ubemannede fly som kan angripe fiendens forsvar i forkant, slik at USA får muligheten til å trenge inn i fiendens luftrom uten å risikere livet til pilotene.

 

Men skiftet er også drevet av penger. Det amerikanske luftforsvaret er fortsatt hemmet av produksjonsforsinkelser og kostnadsoverskridelser for F-35 Joint Strike Fighter, som vil koste anslagsvis 1,7 billioner dollar (1,5 billioner euro).

 

Mindre og billigere AI-kontrollerte ubemannede jetfly er veien å gå, sier Kendall.

Luft-til-luft-kamp med kunstig intelligens

Vistas militære operatører sier at ingen andre land i verden har et AI-jetfly som dette, der programvaren først lærer av millioner av datapunkter i en simulator, for deretter å teste konklusjonene under faktiske flyvninger.

 

Deretter legges dataene fra den virkelige verden tilbake i simulatoren, hvor den kunstige intelligensen bearbeider dem for å lære mer.

 

Kina har AI, men det er ingenting som tyder på at de har funnet en måte å kjøre tester på utenfor en simulator. Og i likhet med en yngre offiser som først skal lære seg taktikk, er det noen leksjoner som bare kan læres i luften, sier Vistas testpiloter.

 

Før du faktisk flyr, “er alt bare gjetning”, sa testpilot Bill Gray.

“Og jo lenger tid det tar å finne ut av det, jo lenger tid tar det før du har nyttige systemer”.

 

Vista fløy sin første AI-kontrollerte luftkamp i september 2023, og det har bare vært rundt to dusin lignende flyvninger siden den gang.

 

Men programmene lærer så raskt av hver eneste kamp at noen av AI-versjonene som testes på Vista, allerede slår menneskelige piloter i luftkamp.

 

Pilotene på denne basen er klar over at de i noen henseender kan være i ferd med å trene opp sine etterfølgere eller forme en fremtidig konstruksjon der det er behov for færre av dem.

 

Men de sier også at de ikke ønsker å være på vingene mot en motstander som har AI-kontrollerte fly, hvis ikke USA også har sin egen flåte.

 

“Vi må fortsette å løpe. Og vi må løpe fort”, sier Kendall.