Økonomer stiller seg bak den honduranske regjeringens beslutning om å forlate ICSID, i forbindelse med et krav på 10,8 milliarder dollar fra Próspera Inc, et kryptoselskap som er berørt av lovendringer.

En gruppe på 85 økonomer har åpent støttet den honduranske regjeringens beslutning om å trekke seg fra International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID), et voldgiftsorgan under Verdensbanken. Bakgrunnen for denne støtten er en omstridt strid med Próspera Inc. som har spesialisert seg på å skape kryptovaluta-drevne øyer, og som har fremmet et erstatningskrav på svimlende 10,8 milliarder dollar på grunn av en lovendring som ble vedtatt i 2022.

Økonomenes støtte gjenspeiler den økende bekymringen for suverenitetskonsekvensene av internasjonale voldgiftsorganer. De hevder at slike institusjoner ofte prioriterer selskapsinteresser fremfor nasjonal utvikling og velferd. Tvisten med Próspera Inc. har blitt et eksempel på denne bekymringen. Selskapet har søkt om kompensasjon etter at honduranske myndigheter har vedtatt lovendringer som angivelig har påvirket selskapets forretningsdrift og fremtidige fortjeneste.

Próspera Inc. var involvert i et ambisiøst prosjekt for å utvikle en halvautonom kryptobasert økonomisk sone på øya Roatán. Den honduranske kongressen vedtok imidlertid en lov som i praksis oppløste det juridiske rammeverket for slike soner, såkalte ZEDE-er (Zones for Employment and Economic Development). Próspera Inc. hevder følgelig at dette m

Økonomenes støtte til Honduras’ utmelding av ICSID gjenspeiler en bredere skepsis til slike voldgiftsorganer, som ofte blir sett på som verktøy som kan undergrave et lands evne til å styre seg selv og regulere utenlandske investeringer innenfor landets grenser. Kritikerne hevder at trusselen om omfattende krav som Próspera Inc.s kan avskrekke land fra å føre en politikk i allmennhetens interesse, særlig på områder som miljøvern, arbeidstakerrettigheter og økonomisk suverenitet.

Den honduranske regjeringens beslutning om å forlate ICSID er ikke uten presedens. Bolivia, Venezuela og Ecuador har også trukket seg fra ICSID tidligere, med henvisning til lignende bekymringer om suverenitet og utilbørlig innflytelse fra multinasjonale selskaper.

Denne situasjonen reiser kritiske spørsmål om balansen mellom å beskytte investorer og å bevare nasjonal reguleringsmyndighet. Etter hvert som saken utvikler seg, vil den bli fulgt nøye av beslutningstakere, investorer og folkerettseksperter. Utfallet kan potensielt endre landskapet for internasjonale investeringstvister og voldgiftsrettens rolle i løsningen av dem.

De bredere implikasjonene for kryptovalutasektoren og selskaper som er involvert i blokkjedebaserte infrastrukturprosjekter, er betydelige. Saken viser det komplekse samspillet mellom innovative forretningsmodeller og nasjonale rettssystemer, og understreker behovet for et tydelig regelverk som kan ta høyde for ny teknologi og samtidig ivareta nasjonale interesser.

Den honduranske regjeringens standpunkt, som støttes av en rekke økonomer, signaliserer en økende motstand mot internasjonale voldgiftsorganers innblanding. Denne utviklingen kan inspirere andre land til å revurdere sine egne forpliktelser overfor slike institusjoner og til å ta større kontroll over egen økonomi og lovgivning.