En krympende befolkning gjør at Japan mangler arbeidskraft. Mange håper at kunstig intelligens (AI) kan avhjelpe mangelen.

 

I et land som er kjent for å være besatt av perfeksjon, er det vanskelig å selge grønnsaker og frukt som er skadet eller deformert.

 

Og hvis du har spesialisert deg på å lage japanske dumplings, slik som Osaka Ohsho, er det helt uaktuelt å selge en pakke gyoza med skader.

 

Men da etterspørselen økte kraftig under pandemien, hadde morselskapet Eat&Holdings rett og slett ikke nok arbeidskraft til å kontrollere hver eneste dumpling eller holde tritt med etterspørselen.

 

Derfor vendte de seg til teknologien for å finne en løsning. I januar 2023 åpnet de en høyteknologisk fabrikk utstyrt med AI-drevne kameraer som er opplært til å oppdage eventuelle feil på produksjonslinjene.

 

I dag produseres det to dumplings i sekundet på dette anlegget. Det er dobbelt så raskt som de andre produksjonsanleggene til Osaka Ohsho.

 

“Ved å ta i bruk kunstig intelligens har vi redusert bemanningen på produksjonslinjen med nesten 30 %”, sier talskvinne Keiko Handa.

 

Firmaet har også nylig lansert en AI-drevet matlagingsrobot kalt I-Robo på en av sine restauranter i Tokyo. Ettersom det tar tid å lære opp kokker, sier selskapet at teknologien vil bidra til å løse problemet med mangel på arbeidskraft.

Japans mangel på arbeidskraft vil sannsynligvis bare bli verre.

 

Den nåværende befolkningen på 124,35 millioner har falt i 13 år. Og Japans arbeidsstyrke forventes å fortsette å synke med 12 % fra 2022 til 2040, og da vil landet mangle 11 millioner arbeidstakere.

 

Samtidig har Asias nest største økonomi allerede verdens eldste befolkning, med 29 % av befolkningen over 65 år.

 

Landet har også en av verdens laveste fødselsrater, med bare 758 631 fødte barn i fjor. Det er det laveste antallet siden man begynte å føre statistikk på 1800-tallet.

 

Regjeringens forsøk på å øke fødselstallene har vært lite vellykket. Ifølge statsminister Fumio Kishida er landet “på randen av å ikke kunne fungere”.

 

Landbruket er en av de næringene i landet som eldes raskest, og gjennomsnittsalderen for japanske bønder er nå 68,4 år. Her brukes kunstig intelligens til å identifisere ulike typer sykdommer, skadedyr og ugress for tidlig oppdagelse og forebygging.

 

Nihon Nohyaku, som produserer landbrukskjemikalier, har utviklet smarttelefonappen Nichino AI. Når en bonde tar et bilde av avlinger som sliter, gir appen en diagnose av hva som er galt og hvilket plantevernmiddel som kan være nødvendig.

 

Etter at kunstig intelligens tok verden med storm, har mange spurt om jobbene våre vil bli stjålet. Men for noen i Japan kan ikke kunstig intelligens komme raskt nok.

 

“Nøyaktigheten ligger på rundt 70-80 %, så den er ikke like god som ekte eksperter, men bedre enn vanlige bønder”, sier Kentarou Taniguchi fra Nihon Nohyaku.

 

“Jo lenger vi jobber med denne appen, jo mer innser vi hvor gode de menneskelige ekspertene er”, forklarer han. “Men det blir stadig færre eksperter, så her kan AI-verktøy komme til nytte.”

 

Bonden Kensuke Takahashi, som har brukt appen i tre år, er enig i at AI er et av verktøyene som vil bidra til å modernisere sektoren. “Antallet bønder synker kraftig som en berg-og-dal-bane”, sier han, “men Japans totale produksjonsmengde øker.”

 

Takahashi erkjenner at det finnes eldre bønder som kan være skeptiske til ny teknologi som kunstig intelligens, men han mener at den bidrar til å øke effektiviteten. “Når du først har prøvd en drone til å sprøyte plantevernmidler, kan du ikke gå tilbake til manuell sprøyting”, ler han.

 

Hva med en sektor der det alltid har vært mangel på språklærere?

 

Til tross for regjeringens gjentatte forsøk på å øke antallet engelsktalende, har Japan hele tiden ligget lavt på listen over engelskkunnskaper på grunn av mangelen på lærere som kan snakke språket effektivt.

 

For å forsøke å avhjelpe denne mangelen har oppstartsselskapet Ecumenopolis utviklet et AI-drevet nettbasert verktøy som lar brukerne samtale på engelsk med en avatar i 15 minutter per økt. Verktøyet er så langt tatt i bruk på 50 skoler over hele landet.

På Narita Kokusai High School i utkanten av Tokyo ble elevene bedt om å bruke den hjemme for å øve i tre måneder på slutten av fjoråret.

 

“AI bestemmer hva slags engelsksamtaler hver enkelt elev kan ha, og varierer spørsmålene”, sier lærer Shoko Takiguchi til BBC. “Det er vanskelig å ha en-til-en-samtaler med hver enkelt elev, så det var en fordel.”

 

Etter hver samtale får elevene tilbakemelding på seks områder, blant annet uttale, grammatikk, flyt og ordforråd.

 

“Med kunstig intelligens er det lett å finne ut hva som var min svakhet, så det var effektivt”, sier en av studentene, Ko Hanyuan. Men på spørsmål om han ville valgt AI fremfor nettbasert veiledning, svarer han nei. Hvorfor? Det mangler den menneskelige kontakten.

 

Takiguchi er enig: “Det er nyttig for å forbedre taleferdighetene dine, men jeg syntes samtalene var unaturlige.” Hun legger til at den kunstige intelligensen ikke er i stand til å vurdere brukerens reaksjon, fysiske tilstand eller endring i tonefall.

 

Så det vil ikke erstatte menneskelige lærere? “AI kan ikke og bør ikke erstatte engelskundervisningen på skolen eller lærere”, understreker skolens rektor Katsutoshi Fukumizu.

 

 

Myndighetene i Japan eksperimenterer også med kunstig intelligens.

 

På grunn av mangel på arbeidskraft har Yokosuka City i Kanagawa-prefekturet begynt å bruke AI-chatboten ChatGPT til å hjelpe til med administrative oppgaver som transkribering og oppsummering av møter.

 

“Vi håndterer enorme mengder dokumenter, og det tar veldig lang tid og krefter å lage disse dokumentene”, sier byens talsperson Kohei Ota.

 

Takket være ChatGPT “har vi etter utprøvingen beregnet at vi sparer 22 700 arbeidstimer årlig”, legger han til.

 

Hos den nasjonale regjeringens Digital Agency, som ble opprettet i 2021 for å få bukt med ineffektiviteten i offentlig forvaltning, brukes AI også til å lære opp de ansatte.

 

“Det er så mange ting vi ønsker å gjøre, men arbeidskraften vår har ikke klart å holde tritt”, sier Masanori Kusunoki fra byrået. Han legger til at myndighetene prøver å “utforske hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og spre informasjonen” til privat sektor.

 

Kusunoki tror imidlertid ikke at fremveksten av kunstig intelligens vil føre til at det blir behov for færre arbeidere.

 

I et land der endringer skjer langsomt, omfavner Japan kraften i kunstig intelligens med mindre motvilje enn andre.

 

Det skyldes at landet i mer enn ti år har undersøkt alle mulige løsninger for å takle den dobbelte utfordringen med en aldrende og krympende befolkning: fra roboter til kvinner, eldre og utenlandsk arbeidskraft.

 

Selv om kunstig intelligens kan bidra til å øke arbeidsstyrkens effektivitet, er den på langt nær klar til å erstatte menneskelig arbeidskraft.