Forskjeller etter grad
Det faktum at noen sysselsettingsområder har relativt flere nye jobber enn andre, er et av de viktigste trekkene ved det amerikanske jobblandskapet de siste 80 årene. Og noe av det mest slående med denne tidsperioden, når det gjelder arbeidsplasser, er at den består av to ganske forskjellige 40-årsperioder.
I de første 40 årene, fra 1940 til ca. 1980, ble USA etter krigen et kraftsentrum for produksjon, produksjonsjobbene vokste, og det vokste frem mellominntektsjobber og andre kontorjobber i tilknytning til disse næringene.
Men i løpet av de siste fire tiårene begynte produksjonen å gå tilbake i USA, og automatiseringen begynte å eliminere kontorarbeid. Fra 1980 og frem til i dag har det vært to hovedspor for nye jobber: avansert og spesialisert profesjonelt arbeid og lavere betalte jobber i tjenestesektoren, av mange typer. Som forfatterne skriver i artikkelen, har USA opplevd en “generell polarisering av yrkesstrukturen”.
Det korresponderer med utdanningsnivået. Studien viser at det er 25 prosent større sannsynlighet for at ansatte med minst en viss høyskoleutdanning jobber i nye yrker enn de som ikke har fullført videregående skole.
“Det som virkelig bekymrer oss, er hvem de nye jobbene er skapt for”, sier Autor. “I den første perioden, fra 1940 til 1980, ble det skapt mye arbeid for folk uten høyere utdanning, mye kontorarbeid og produksjonsarbeid, arbeid med middels høy kompetanse. I den siste perioden er det en todeling, der nytt arbeid for personer med høyskoleutdanning i økende grad utføres i yrker, mens nytt arbeid for personer uten høyskoleutdanning i økende grad utføres i tjenesteytende sektor.”
Autor legger likevel til: “Dette kan endre seg mye. Vi er inne i en periode med potensielt store teknologiske endringer.”
Foreløpig er det fortsatt uklart hvordan og i hvilken grad nye teknologier som kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet. Dette er imidlertid også et av hovedspørsmålene i den aktuelle forskningsstudien: I hvor stor grad bidrar ny teknologi til å øke sysselsettingen ved å skape nytt arbeid og levedyktige jobber, og i hvor stor grad erstatter ny teknologi eksisterende jobber gjennom automatisering? I artikkelen har Autor og hans kolleger kommet frem til nye funn på dette området, som presenteres i del 2 av denne MIT News-serien.
Automatisering versus forsterkning
Studien viser at rundt 60 prosent av jobbene i USA representerer nye typer arbeid som har blitt skapt siden 1940. For hundre år siden kunne en dataprogrammerer ha jobbet på en gård.
For å finne ut av dette har Autor og kollegene hans gått gjennom rundt 35 000 stillingskategorier som er oppført i rapportene fra U.S. Census Bureau, og fulgt utviklingen over tid. De brukte også verktøy for naturlig språkbehandling til å analysere teksten i alle amerikanske patenter som er innlevert siden 1920. Forskerne undersøkte hvordan ord var “innebygd” i folketellings- og patentdokumentene for å avdekke relaterte tekstpassasjer. På den måten kunne de finne sammenhenger mellom ny teknologi og dens innvirkning på sysselsettingen.
“Du kan tenke på automatisering som en maskin som tar en arbeidsoppgave og gjør den for arbeideren”, forklarer Autor. “Vi tenker på augmentering som en teknologi som øker mangfoldet av ting folk kan gjøre, kvaliteten på tingene folk kan gjøre, eller produktiviteten deres.”
Fra 1940 til 1980 var det for eksempel en tendens til at jobber som heisoperatør og typograf ble automatisert. Men samtidig ble det flere ansatte i roller som ekspeditører, innkjøpere, avdelingsledere, sivilingeniører og flyingeniører, der teknologien skapte behov for flere ansatte.
Fra 1980 til 2018 har blant annet møbelsnekkere og maskinister blitt færre på grunn av automatiseringen, mens for eksempel industriingeniører og forskere og analytikere innen drift og systemer har hatt vekst.
Til syvende og sist tyder forskningen på at automatiseringens negative effekter på sysselsettingen var mer enn dobbelt så store i perioden 1980-2018 som i perioden 1940-1980. Det var en mer beskjeden, og positiv, endring i sysselsettingseffekten i perioden 1980-2018 sammenlignet med perioden 1940-1980.
“Det er ingen lov som sier at disse tingene må balanseres én-til-én, selv om det ikke har vært noen periode der vi ikke også har skapt nytt arbeid”, påpeker Autor.
