Ved å finkjemme 35 000 stillingskategorier i amerikanske folketellingsdata har økonomer funnet en ny måte å kvantifisere teknologiens innvirkning på tap og opprettelse av arbeidsplasser på.

Helt siden luddittene ødela maskinvevstolene, har det vært åpenbart at ny teknologi kan utslette arbeidsplasser. Men tekniske innovasjoner skaper også nye jobber: Tenk på en dataprogrammerer eller en som installerer solcellepaneler på taket.

Er det slik at teknologien totalt sett erstatter flere arbeidsplasser enn den skaper? Hva er nettobalansen mellom disse to tingene? Til nå har dette ikke blitt målt. Men et nytt forskningsprosjekt ledet av MIT-økonomen David Autor har utviklet et svar, i hvert fall for USAs historie siden 1940.

Studien bruker nye metoder for å undersøke hvor mange jobber som har gått tapt på grunn av maskinell automatisering, og hvor mange som har blitt skapt gjennom “augmentation”, der teknologien skaper nye oppgaver. Studien viser at teknologien totalt sett, og særlig siden 1980, har erstattet flere amerikanske arbeidsplasser enn den har skapt.

“Det ser ut til at automatiseringen har gått raskere og utvidelsen langsommere de siste fire tiårene, fra 1980 til i dag, enn i de fire tiårene før”, sier Autor, som er medforfatter av en nylig publisert artikkel som beskriver resultatene.

Dette funnet er imidlertid bare ett av fremskrittene i studien. Forskerne har også utviklet en helt ny metode for å studere problemstillingen, basert på en analyse av titusenvis av stillingskategorier i den amerikanske folketellingen i forhold til en omfattende gjennomgang av teksten i amerikanske patenter gjennom det siste århundret. Det har gjort det mulig for forskerne for første gang å kvantifisere effekten av teknologi både når det gjelder tap av arbeidsplasser og nye arbeidsplasser.

Tidligere har forskere stort sett bare kunnet kvantifisere tap av arbeidsplasser som følge av ny teknologi, ikke økning i antall arbeidsplasser.

“Jeg føler meg som en paleontolog som leter etter dinosaurbein som vi trodde måtte ha eksistert, men som vi ikke har klart å finne før nå”, sier Autor. “Jeg tror at denne forskningen er banebrytende for ting som vi mistenkte var sanne, men som vi ikke hadde direkte bevis for før denne studien.”

Automatisering versus forsterkning

Studien viser at rundt 60 prosent av jobbene i USA representerer nye typer arbeid som har blitt skapt siden 1940. For hundre år siden kunne en dataprogrammerer ha jobbet på en gård.

For å finne ut av dette har Autor og kollegene hans gått gjennom rundt 35 000 stillingskategorier som er oppført i rapportene fra U.S. Census Bureau, og fulgt utviklingen over tid. De brukte også verktøy for naturlig språkbehandling til å analysere teksten i alle amerikanske patenter som er innlevert siden 1920. Forskerne undersøkte hvordan ord var “innebygd” i folketellings- og patentdokumentene for å avdekke relaterte tekstpassasjer. På den måten kunne de finne sammenhenger mellom ny teknologi og dens innvirkning på sysselsettingen.

“Du kan tenke på automatisering som en maskin som tar en arbeidsoppgave og gjør den for arbeideren”, forklarer Autor. “Vi tenker på augmentering som en teknologi som øker mangfoldet av ting folk kan gjøre, kvaliteten på tingene folk kan gjøre, eller produktiviteten deres.”

Fra 1940 til 1980 var det for eksempel en tendens til at jobber som heisoperatør og typograf ble automatisert. Men samtidig ble det flere ansatte i roller som ekspeditører, innkjøpere, avdelingsledere, sivilingeniører og flyingeniører, der teknologien skapte behov for flere ansatte.

Fra 1980 til 2018 har blant annet møbelsnekkere og maskinister blitt færre på grunn av automatiseringen, mens for eksempel industriingeniører og forskere og analytikere innen drift og systemer har hatt vekst.

Til syvende og sist tyder forskningen på at automatiseringens negative effekter på sysselsettingen var mer enn dobbelt så store i perioden 1980-2018 som i perioden 1940-1980. Det var en mer beskjeden, og positiv, endring i sysselsettingseffekten i perioden 1980-2018 sammenlignet med perioden 1940-1980.

“Det er ingen lov som sier at disse tingene må balanseres én-til-én, selv om det ikke har vært noen periode der vi ikke også har skapt nytt arbeid”, påpeker Autor.

Hva vil AI gjøre?

Forskningen avdekker imidlertid også mange nyanser i denne prosessen, siden automatisering og forsterkning ofte skjer innenfor de samme bransjene. Det er ikke bare slik at teknologien gjør at det blir færre bønder og flere flygeledere. I samme store produksjonsbedrift kan det for eksempel bli færre maskinister, men flere systemanalytikere.

I løpet av de siste 40 årene har den teknologiske utviklingen forsterket lønnsforskjellene i USA, og det er mer sannsynlig at høyt utdannede fagfolk jobber i nye bransjer, som i sin tur er delt mellom høytlønnede og lavtlønnede jobber.

“Det nye arbeidet er todelt,” sier Autor. “I takt med at gammelt arbeid har blitt visket ut på midten, har nytt arbeid vokst frem på begge sider.”

Forskningen viser også at det ikke bare er teknologien som driver frem nye jobber. Demografiske endringer ligger også bak veksten i en rekke tjenesteytende næringer. Det som er interessant, er at den nye undersøkelsen også tyder på at det er den store etterspørselen fra forbrukerne som driver den teknologiske innovasjonen. Oppfinnelser kommer ikke bare fra smarte mennesker som tenker utenfor boksen, men som svar på klare samfunnsbehov.

De 80 årene med data tyder også på at det er vanskelig å forutse fremtidige innovasjonsmuligheter og konsekvensene for sysselsettingen. Tenk bare på hva AI kan brukes til på arbeidsplassen.

“AI er virkelig annerledes”, sier Autor. “Det kan erstatte en del høykompetanse, men det kan også være et supplement til beslutningsoppgaver. Jeg tror vi befinner oss i en tid der vi har et nytt verktøy som vi ikke vet hva vi skal bruke til. Ny teknologi har styrker og svakheter, og det tar tid å finne ut av dem. GPS ble oppfunnet for militære formål, og det tok flere tiår før det ble brukt i smarttelefoner.”

Han legger til “Vi håper at forskningstilnærmingen vår gjør oss i stand til å si mer om dette i fremtiden.”

Autor erkjenner at det er rom for å videreutvikle forskerteamets metoder. Foreløpig mener han at forskningen åpner opp for nye studier.

“Det som manglet, var å dokumentere og kvantifisere hvor mye teknologien forbedrer folks jobber”, sier Autor. “Alle tidligere målinger viste bare automatisering og hvordan den fortrenger arbeidstakere. Vi ble overrasket over at vi kunne identifisere, klassifisere og kvantifisere denne økningen. Så for meg er det i seg selv ganske grunnleggende.”