I 2021, da Amazon lanserte sin første “just walk out”-butikk i Storbritannia i Ealing vest i London, rapporterte denne avisen om den banebrytende teknologien som ifølge Amazon gjorde det hele mulig: kameraer med ansiktsgjenkjenning, sensorer i hyllene og selvfølgelig “kunstig intelligens”. De første kundene sto i kø utenfor, spente på å oppleve fremtiden. “Jeg er en early adopter”, sa en av dem. “Jeg gleder meg til å se hvordan denne nye teknologien fungerer, og jeg tror den snart kommer til å være overalt.”

Løftet med “just walk out”-butikkene var at kundene ikke trengte å stå i kø for å komme til kassen, skanne varene sine eller stoppe opp på vei ut. De kunne bare ta med seg det de trengte, gå ut døren, og teknologiens velvillige, altseende øye ville sømløst prissette varene, belaste kontoen deres og sende dem en kvittering.

Realiteten var at folk fulgte med på hvordan Amazons kunder handlet. Ifølge The Information var det mer enn tusen av dem som fulgte med på kameraene og merket opptakene av kundene. En ansatt som jobbet med teknologien, sa at faktiske mennesker – om enn fjerne og usynlige, basert i India – gjennomgikk rundt 70 % av salgene som ble gjort i de “kasseløse” butikkene fra midten av 2022 (Amazon svarte at “beskrivelsen av rollen og antallet menneskelige kontrollører ikke er korrekt”). Nå går Amazon angivelig bort fra “bare gå ut” og lanserer i stedet “smarte handlevogner” (også kjent som en skanner i handlevognen din – big whoop).

Jeg kan ikke få understreket nok hvor lite overraskende dette burde være. For det første er dette med falske roboter veldig, veldig gammelt. Den går minst tilbake til 1770, og den opprinnelige “Mechanical Turk”, en sjakkspillende robot som imponerte Europas hoff i flere tiår før det ble avslørt at den i virkeligheten var en rekke stormestere gjemt i en eske. Nyere oppdateringer inkluderer Facebooks “smartassistent”, M, som hevdet å være AI, men som henviste alle komplekse spørsmål til mennesker, og Cruise, det selvkjørende bilselskapet som krever at fjernarbeidere griper inn hver tredje til femte kilometer.

Hver for seg er alle disse historiene ganske morsomme. Men samlet sett tegner de et bilde av et samfunn og en kultur som er fullstendig uten evne til å registrere volden som utøves mot det, bare fordi den historiske prosessen er drapert i “teknologi”. Denne volden utøves både på gata og på den globale scenen. Det som gjør meg sint over hvor ofte vi går på den, er ikke bare at vi burde vite bedre, men også hva det faktisk koster oss.

Den nasjonale minstelønnen i Storbritannia er 11,44 pund. En liten dagligvarebutikk som Amazon Fresh-butikkene kan ha et halvt dusin ansatte. Hvis vi antar at alle har full lønn (usannsynlig) og alle har den laveste lønnen (dvs. ikke ledere), vil gjennomsnittslønnen være ca. 20 000 pund og den årlige lønnsutgiften ca. 130 000 pund. Når dette arbeidet outsources via videokameraer, overlates det til datamerkere. Amazons eksterne datalabellister får kanskje én eller to pund i timen, hvis de er heldige. Hvis du kan erstatte et halvt dusin ansatte i Storbritannia med et halvt dusin datalabellister i India, Kenya eller Filippinene, kan forskjellen i den årlige personalregningen alene være nesten 100 000 pund i året.

Jeff Bezos er verdens nest rikeste person, med en formue på rundt 205 milliarder dollar (163 milliarder pund). Disse pengene kommer ikke ut av intet. De kommer ikke ut av en spilleautomat som heter “Jeg lærte å kode på Princeton, og derfor er jeg bedre enn deg”. Det er resultatet av at man bevisst skjuler faktisk arbeid – design, produksjon, sortering, pakking, matlaging, jordbruk, levering – bak små ikoner på smarttelefonskjermen for å devaluere det. Det er den systematiske bruken av det falske robottrikset for å senke arbeidskraftens verdi, helt til folk angivelig sover i telt ved fabrikkportene, for deretter å sette differansen i banken.

Størrelsen på Bezos’ rakett bestemmes veldig nøyaktig av kostnadsforskjellen mellom å betale en arbeider i Storbritannia og en arbeider i India – inkludert all den historisk betingede rasistiske og kolonialistiske ulikheten som denne beregningen innebærer. Men ta ikke feil – Bezos og hans likesinnede vil betale en robot enda mindre, så snart det er mulig. Den eneste lærdommen av Amazon Fresh er at vi ikke er der – helt – ennå.

Den falske roboten har også et annet formål: Den er en distraksjon. I 2021 signerte Amazon og Google i fellesskap en kontrakt på 1,2 milliarder dollar for å forsyne den israelske staten, inkludert militæret, med cloud computing og AI-systemer. Selv om det ikke finnes noen bevis for at Googles eller Amazons teknologi har blitt brukt til å drepe sivile, viser denne avtalen en vilje til å samarbeide med et militær som har drept 30 000 mennesker, og som ved hjelp av “AI”-drevet målretting kan si: “Det var maskinen som gjorde det.”

“Just walk out” har kanskje gått ut på dato, men i dagligvarebransjen lever det i beste velgående. Tesco åpnet sin første GetGo-butikk i 2021 og lover samme type kassefri bekvemmelighet som “Just walk out” – de har nå butikker i London, Birmingham og Welwyn Garden City. Tesco skryter av at i stedet for å bruke ansiktsgjenkjenning, skaper GetGo “skjelettkonturer” av deg. Teknologien som ligger til grunn for tjenesten, er levert av Trigo, et israelsk selskap som skryter av at nesten alle ingeniørene er “plukket ut fra militære eliteenheter”, blant annet Unit 8200, IDFs militære overvåkningsbyrå, og Unit 9900, deres spesialiserte overvåkings- og kartleggingsavdeling. Punkt-til-punkt-sporing av ukjente kropper gjennom bebygde områder, basert på algoritmisk analyse av gangart og kroppsholdning? Jeg lurer på hvor de har lært det