Microsoft, Meta og Google kjøper opp små aktører i den voksende bransjen, men Konkurransetilsynet krever fair play.

“Monopol”, sa Peter Thiel, Silicon Valleys svar på Darth Vader, “er forutsetningen for enhver vellykket bedrift”. Denne ambisjonen deles av Gamman, det nye akronymet for Silicon Valleys giganter – Google, Apple, Microsoft, Meta, Amazon og Nvidia. Og ankomsten av kunstig intelligens har skjerpet deres appetitt på å oppnå den velsignede tilstanden før de andre kommer dit.

Et symptom på deres engstelse er at de har kastet ufattelig mye penger etter de rundt 70 generative AI-startups som har vokst frem etter at det ble klart at AI ville bli det nye, nye. Microsoft skal for eksempel ha investert 13 milliarder dollar (ca. 10,4 milliarder kroner) i OpenAI, men selskapet var også hovedinvestor i en finansieringsrunde på 1,3 milliarder dollar for Inflection, Deepmind-medstifter Mustafa Suleymans oppstartsbedrift. Amazon investerte 4 milliarder dollar i Anthropic, en oppstartsbedrift som ble grunnlagt av flyktninger fra OpenAI. Google investerte 500 millioner dollar i samme selskap, med løfte om ytterligere 1,5 milliarder dollar, og uspesifiserte summer i A121 Labs og Hugging Face. (Ja, jeg vet at navnene ikke gir mening.) Microsoft har også investert i Mistral, den franske AI-startupen. Og så videre. Av de 27 milliardene dollar som ble investert i AI-startups i 2023, kom bare 9 milliarder dollar fra risikokapitalselskaper – som inntil nylig har vært de desidert største bidragsyterne til nye teknologibedrifter i Silicon Valley.

Hva er det som skjer her? Teknologigigantene har tross alt sine egne “grunnleggende” AI-modeller og har ikke behov for det de små selskapene har bygget eller er i ferd med å bygge. Og så går det opp for oss at vi har sett denne fremgangsmåten før – at etablerte selskaper oppdager potensielle konkurrenter i sin spede begynnelse og kjøper dem opp. Google kjøpte for eksempel YouTube i 2006, Facebook kjøpte Instagram for 1 milliard dollar i 2012, da det bare hadde 13 ansatte, og kjøpte WhatsApp i 2014 (for det som da så ut som en vanvittig sum – 19 milliarder dollar).

I etterpåklokskapens klare lys ser vi nå at alle disse oppkjøpene var konkurranseskadelige, og at de burde ha blitt motarbeidet den gangen – men ikke ble det. Derfor er det så forfriskende å høre at det finnes minst én tilsynsmyndighet – Storbritannias Competition and Markets Authority (CMA) – som ser ut til å være fast bestemt på å lære av historien.

I en tale til en samling amerikanske antitrustadvokater i Washington for en drøy uke siden varslet CMAs administrerende direktør, Sarah Cardell, at CMA var fast bestemt på å sikre at markedene for grunnleggende AI-modeller understøttes av rettferdig, åpen og effektiv konkurranse og et sterkt forbrukervern. Hun var bekymret for at den økende tilstedeværelsen av et lite antall store, etablerte selskaper i hele verdikjeden for kunstig intelligens (den sekvensen av trinn som er nødvendig for å forvandle innsatsfaktorer til brukbare resultater) kan forme disse markedene på en måte som skader konkurransen og reduserer valgmulighetene og kvaliteten for bedrifter og forbrukere.

Hun listet opp tre hovedrisikoer for konkurransen: at selskaper som kontrollerer viktige innsatsfaktorer for å utvikle grunnleggende modeller, kan begrense tilgangen for å beskytte seg mot konkurranse, at mektige etablerte selskaper kan utnytte sin posisjon i forbruker- eller bedriftsmarkeder til å begrense konkurransen i modellutviklingen og dermed forvrenge valgmulighetene, og at partnerskap mellom nøkkelaktører kan forsterke eller utvide eksisterende markedsmakt i hele verdikjeden.

Hun advarte også om at CMA ville iverksette tiltak gjennom sine formidable etterforskningsbeføyelser – inkludert fusjonskontroll, markedsundersøkelser og potensiell utpeking i henhold til ny digital konkurranselovgivning – for å vurdere og redusere konkurranserisikoen fra den nye teknologien.

Det var virkelig oppsiktsvekkende å høre en stor tilsynsmyndighet snakke slik om teknologibransjen. Cardell signaliserte at i stedet for å vente på at problemer skal oppstå før man handler, vil CMA heretter være proaktiv og forsøke å ligge i forkant i stedet for å følge etter teknologimogulene, som tror – som det heter – på å bevege seg raskt og ødelegge ting. Hun sa at CMA allerede var i gang med å forberede seg på oppgaven basert på det de har lært så langt av å håndtere teknologiplattformer. CMA vil ta et helhetlig blikk på hele verdikjeden for bruk av AI-modeller, i stedet for bare å fokusere på enkelte deler av kjeden. Og den vil bruke sine fullmakter til fusjonsgjennomgang mer aggressivt for å vurdere de konkurransemessige konsekvensene av partnerskap og investeringer i AI.

Spennende saker, ikke sant? Men på sett og vis helt i tråd med en av de få britiske institusjonene som ser ut til å være i stand til å bruke frihetene etter brexit som en mulighet for kreativitet og innovasjon. Og enhver mogul som måtte være fristet til å avskrive Cardells tale som bare flammende retorikk, bør tenke på hva CMA har gjort i det siste – for eksempel den grundige etterforskningen av Microsofts oppkjøp av Activision Blizzard, eller måten de tvang Meta til å selge seg ut av Giphy, en online database og søkemotor som lar brukerne søke etter og dele animerte gif-filer. Cardell holder kanskje en lavere profil enn Lina Khan, som er hennes motstykke i FTC i USA, men hun mener tydeligvis alvor – wannabe-monopolister må passe seg.