En rapport fra Institute for Public Policy Research (IPPR) kaster lys over de potensielle konsekvensene av kunstig intelligens på det britiske arbeidsmarkedet. Studien advarer om en nært forestående “jobbapokalypse”, som truer med å ødelegge over åtte millioner karrierer over hele landet, med mindre myndighetene griper raskt inn.

Rapporten identifiserer to viktige faser i innføringen av generativ AI. Den første bølgen, som allerede er i gang, omfatter 11 prosent av oppgavene som utføres av britiske arbeidstakere. Rutinemessige kognitive oppgaver som databasehåndtering og organisatoriske oppgaver som planlegging er mest utsatt.

I en potensiell andre bølge vil imidlertid AI kunne håndtere hele 59 prosent av oppgavene, noe som vil påvirke jobber med høyere lønn og ikke-rutinemessige kognitive oppgaver som oppretting av databaser.

Bhargav Srinivasa Desikan, seniorforsker ved IPPR, sier: “Vi kan komme til å se at jobber som tekstforfattere, grafiske designere og personlige assistenter blir sterkt påvirket av kunstig intelligens. Spørsmålet er hvordan vi kan styre den teknologiske utviklingen på en måte som skaper nye jobbmuligheter, økt produktivitet og økonomiske fordeler for alle.”

“Vi befinner oss i en brytningstid, og det haster for politikerne å utvikle en strategi for å sikre at arbeidsmarkedet vårt tilpasser seg det 21. århundret, uten at millioner av mennesker blir hengende etter. Det er avgjørende at alle arbeidstakere drar nytte av disse teknologiske fremskrittene, ikke bare de store teknologiselskapene.”

IPPR har modellert tre scenarier for hvordan den andre bølgen vil slå ut:

I verste fall: 7,9 millioner arbeidsplasser går tapt uten at BNP øker.
Middels scenario: 4,4 millioner tapte jobber, men 6,3 prosent BNP-vekst (144 milliarder pund/år)

Det beste tilfellet: Ingen tapte arbeidsplasser og en BNP-økning på 13 prosent (306 milliarder pund per år) som følge av flere utsatte arbeidsplasser.
IPPR advarer om at det verste tilfellet er mulig uten at myndighetene griper inn, og oppfordrer til en “jobbsentrert” AI-strategi med skattemessige insentiver, regulering som sikrer menneskelig tilsyn og støtte til grønne jobber som er mindre utsatt for automatisering.

Analysen understreker de uforholdsmessig store konsekvensene for visse befolkningsgrupper, der kvinner og unge mennesker er de som rammes hardest. Inngangsstillinger, som i hovedsak er besatt av disse gruppene, står i størst fare etter hvert som kunstig intelligens gjør innhogg i roller som sekretær- og kundeservicestillinger.

Carsten Jung, seniorøkonom ved IPPR, sier: “Historien viser at teknologiske endringer kan være en velsignelse hvis de håndteres på en god måte, men at de også kan føre til forstyrrelser hvis de får utvikle seg ukontrollert. Noen yrker kan faktisk bli hardt rammet av generativ AI, først og fremst back office-jobber.

“Men teknologi er ikke skjebnebestemt, og en jobbapokalypse er ikke uunngåelig – myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger har nå muligheten til å ta viktige beslutninger som sikrer at vi håndterer denne nye teknologien på en god måte. Hvis de ikke handler snart, kan det være for sent.”