Direktør for Integreat – Norwegian Centre for Knowledge-Driven Machine Learning, Arnoldo Frigessi, ble intervjuet om kunstig intelligens (AI) på NRK Nyhetsmorgen 2. januar 2024. Les Frigessi svare på spørsmål om utviklingen av kunstig intelligens det siste året, hans bekymringer og tanker om Norges rolle i fremtiden for denne banebrytende teknologien.

– Hvordan vil du oppsummere utviklingen innen kunstig intelligens det siste året?

ChatGPT og andre store språkmodeller har funnet veien til kontorene og klasserommene våre, og mange forsøker å utnytte dem. Disse algoritmene imponerer med sin evne til å kommunisere og svare på spørsmål. Mye er positivt, og vi streber alle etter å mestre kunsten å stille presise spørsmål ved hjelp av prompt engineering og manipulere ChatGPT til å gi ønskede svar. Det er imidlertid viktig å være klar over at vi ikke kan stole helt og holdent på alt ChatGPT sier. Ingen bør basere investeringsbeslutninger eller medisinske valg utelukkende på råd fra ChatGPT.

 

Debatten om Artificial General Intelligence (AGI) har blitt en del av den daglige samtalen rundt middagsbordet. Sentrale spørsmål er blant annet om AI har autonom selvkontroll, en viss grad av selvbevissthet og evnen til å lære seg nye ferdigheter på egen hånd. Videre diskuteres det om algoritmer kan løse komplekse problemer som de ikke ble trent til da de ble skapt, og om dette utgjør en potensiell trussel mot menneskeheten. Alvoret i AI-risikoen anerkjennes på en måte som ikke var tilfelle for bare ett år siden. Denne viktige debatten har betydelige implikasjoner for reguleringen av kunstig intelligens, spørsmål om eierskap til disse store språkmodellene (som i dag stort sett eies av private selskaper) og hvordan vi kan utvikle kunstig intelligens som kommer hele verden til gode.

 

Men jeg vil også understreke at det mest spennende med kunstig intelligens i dag er de mange algoritmene som er trent opp til å løse spesifikke problemer med stor effektivitet. For eksempel hjelper algoritmer på Bærum sykehus med å diagnostisere benbrudd. Det finnes også algoritmer som forutser problemer i mobilnettverk før de oppstår, og som hjelper forskere med å finne nye medisiner. Denne typen AI-algoritmer blir stadig vanligere og viser seg å være utrolig nyttige.

– Hva er du bekymret for når det gjelder kunstig intelligens?

Jeg er ikke bekymret for at kunstig intelligens (AI) en dag vil begynne å ta beslutninger for å kontrollere verden og redusere menneskers frihet. Derimot er jeg bekymret for at kunstig intelligens kan utnyttes av enkeltpersoner til egen fordel på bekostning av andre. Dette skjer allerede, spesielt med tanke på cyberangrep og spredning av falske nyheter, og hvordan kunstig intelligens kan utfordre demokratiet. Derfor må vi være forberedt på å forsvare oss. Det innebærer at vi må ha kontroll over kunstig intelligens på teknologisk, økonomisk, juridisk, sosialt og politisk nivå.

– Er det noe som engasjerer deg spesielt når du hører om det?

Jeg er veldig glad for at regjeringen har bestemt seg for å bevilge en ekstra milliard kroner til AI-forskning de neste fem årene. Erkjennelsen av at vi må være ledende innen kunstig intelligens for å forme samfunnet vårt, er av stor betydning. Fra og med i dag har Norge fått et nytt departement for digitalisering og offentlig styring med ansvar for kunstig intelligens, ledet av statsråd Karianne Tung. Dette er fantastiske nyheter, og jeg gleder meg til å se handling og bidra personlig gjennom forskningssenteret Integreat ved UiO, UiT og Norsk Regnesentral.

– Når du ser fremover, hva tror du vi kan forvente oss innen kunstig intelligens det kommende året?

Jeg tror ikke vi får se en ny stor språkmodell i 2024, slik som GPT versjon 5. Jeg antar at dette vil skje i 2025, og det vil være den siste i denne generasjonen, drevet av økende datakraft uten fundamentalt nye konsepter. Det vil ikke lenger være nok midler til å bygge større datakraft, og det vil bli mangel på råmaterialer globalt for å konstruere regneenhetene – GPU-er. Da blir det nødvendig med nye ideer og metoder for å videreutvikle kunstig intelligens.

 

I 2024 vil vi se mange mindre tilpasninger av store språkmodeller til spesifikke problemer ved hjelp av en teknikk som kalles “finjustering”. Denne tilnærmingen krever spesialiserte data om det spesifikke problemet som skal løses. Det vil også finnes algoritmer som ikke er trent på språk, men direkte på velutviklede, spesifikke datasett. For eksempel modeller som forutsier om en bestemt behandling vil hjelpe en pasient eller ikke, basert på helseregisterdata. Vi kan forvente å se mange store suksesser på dette området.

 

I 2024 vil den nye AI-forordningen (AI-act), som nylig ble godkjent av EU, bli implementert i Norge. Den vil regulere bruken av kunstig intelligens for å sikre at innbyggerne kan stole på algoritmene. Samtidig skal forordningen gi rom for vitenskapelig eksperimentering slik at nye ideer kan testes ut.

– Har du noen tanker om Norges rolle i AI-utviklingen? Vi ble som kjent ikke invitert til den aller første globale AI-konferansen i Storbritannia i høst. Hvordan kan vi ta en mer aktiv rolle i utviklingen?

Norge er et velfungerende tillitssamfunn og har oppnådd et høyt nivå av digitale tjenester sammenlignet med mange andre europeiske land. Likevel er vi ikke det landet som har kommet lengst når det gjelder AI-kultur og investeringer. Selv om vi har fremragende forskning på enkelte områder innen kunstig intelligens, er vi ikke blant de beste i verden. Dette kan imidlertid endre seg nå med den økte oppmerksomheten den norske regjeringen gir kunstig intelligens, inkludert satsingen på kunstig intelligens gjennom AI-milliarden (NOK).

 

Jeg håper at vi vil bruke disse ekstraordinære midlene til å bygge opp en nasjonal koordinering av KI-forskningen, med en nasjonal vitenskapelig ledelse som kan prioritere og tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Her må vi tenke strategisk som nasjon og ikke bare som et enkelt universitet eller en enkelt forsker.

 

Lykkes vi med dette, har Norge potensial til å bli et land som det internasjonale samfunnet som jobber med kunstig intelligens, vil se mot i fremtiden.