Lovgivningen er utformet for å beskytte profesjonelle aktører i musikkbransjen mot kopiering av åndsverk uten samtykke.

Bill Lee, guvernøren i Tennessee, godkjente torsdag en lov som skal beskytte låtskrivere, artister og andre aktører i musikkbransjen mot de potensielle farene ved kunstig intelligens.

Dette gjør Tennessee, som lenge har vært kjent som countrymusikkens arnested og utskytningsrampe for musikalske legender, til den første delstaten i USA som innfører slike tiltak. Ifølge tilhengerne er målet å sikre at AI-verktøy ikke kan kopiere en artists stemme uten vedkommendes samtykke. Lovforslaget trer i kraft 1. juli.

“Vi sysselsetter flere mennesker i musikkbransjen i Tennessee enn i noen annen delstat”, sa Lee til journalister kort tid etter at han hadde undertegnet lovforslaget. “Artister har intellektuell eiendom. De har gaver. De har noe unikt som er deres og bare deres, og det er absolutt ikke kunstig intelligens.”

Delstaten er bare én av tre der navn, fotografier og likhet anses som en eiendomsrett snarere enn en publisitetsrett. Ifølge den nylig undertegnede loven, som har fått navnet Ensuring Likeness, Voice, and Image Security Act eller “Elvis Act”, vil også stemmen bli lagt til denne listen.

Likevel gjenstår det å se hvor effektiv loven vil være for kunstnere som ønsker å beskytte kunsten sin mot å bli skrapet og kopiert av kunstig intelligens uten deres tillatelse. Støttespillere som Lee erkjenner at til tross for den omfattende støtten fra musikkbransjen og den enstemmige godkjenningen fra delstatsparlamentet i Tennessee, er loven uprøvd. Midt i den pågående konflikten mellom GOP-flertallet og en håndfull demokrater er denne tverrpolitiske enigheten en sjokkerende anomali.

Mange musikere i Tennessee sier at de ikke har råd til å vente på en perfekt løsning, og påpeker at truslene fra kunstig intelligens allerede dukker opp på mobiltelefonene og i innspillingsstudioene deres.

“Ting kommer inn på telefonen min, og jeg kan ikke se at det ikke er meg”, sier countrystjernen Luke Bryan. “Det er en realitet nå, og forhåpentligvis vil dette sette en stopper for det.”

Den republikanske guvernøren signerte lovforslaget i hjertet av Lower Broadway i Nashville, i en fullsatt Robert’s Western World. Lokalet er ofte overfylt av turister som ønsker å lytte til tradisjonell countrymusikk.

Å oppkalle den nye loven etter Elvis Presley var ikke bare et nikk til en av delstatens mest ikoniske innbyggere.

Presleys død i 1977 utløste en omstridt og langvarig juridisk strid om uautorisert bruk av hans navn og bilde, ettersom mange hevdet at når en kjendis døde, ble navnet og bildet hans offentlig eiendom.

I 1984 vedtok imidlertid den lovgivende forsamlingen i Tennessee Personal Rights Protection Act, som sikrer at personlighetsrettigheter ikke stopper ved dødsfallet, men kan gå i arv. I loven heter det at “de individuelle rettighetene … utgjør eiendomsrett og kan fritt overdras og lisensieres, og utløper ikke ved den beskyttede personens død”.

Tiltaket ble i stor grad sett på som avgjørende for å beskytte Presleys ettermæle, men i tiårene som har gått siden da, har det også blitt hyllet for å beskytte navn, fotografier og avbildninger av alle offentlige personer i Tennessee.

Nå vil Tennessee også beskytte stemmeskikkelser.