Ingeniører må være oppmerksomme på hvordan ekskludering skjer, ellers risikerer de å gjøre helseulikhetene verre, mener professorene Steven Johnson og Jonathan Ensor.

Den uavhengige gjennomgangen av rettferdighet i medisinsk utstyr belyser nok en gang de mange måtene medisinsk teknologiutvikling kan føre til løsninger som fordeler fordelene på en urettferdig måte i samfunnet, eller som kan bidra til å forsterke ulikheter i helse (UK report reveals bias within medical tools and devices, 11. mars). Rapporten er velkommen, men utfordringen forskere og ingeniører står overfor, er hvordan de kan innovere medisinsk utstyr på en annen måte for å motvirke skjevheter og ulikheter i samfunnet.

Dette innebærer å gjøre to ting. For det første er det viktig å komme bort fra et overfladisk engasjement med pasientene. Som det understrekes i rapporten, kan teknologiutvikling ikke bare baseres på ingeniørers ekspertise eller helsepersonells kunnskap. Den må ta hensyn til de ulike sosiale, kulturelle og helsemessige erfaringene til ulike grupper av mennesker. For å være effektiv betyr dette at man må anerkjenne forskjeller og aktivt støtte marginaliserte grupper i å representere seg selv.

For det andre må ingeniørene innse at resultatene av medisinsk teknologi ikke bare skyldes selve utstyret – algoritmene eller kjemikaliene. Det er vel så viktig hvordan mennesker samhandler med utstyret i omgivelsene der de bor. Man må for eksempel ta hensyn til hvordan tilgang til helsepersonell eller kulturelle verdier knyttet til ulike sosiale grupper kan endre måten medisinsk utstyr brukes på og hvordan fordelene fordeles over tid.

For at teknologiutviklingen skal være rettferdig, må den ta hensyn til hvordan ekskludering skjer og omfatte både sosiale og tekniske løsninger. Finansieringen som etterlyses i utredningen, må fokusere på disse utfordringene hvis fordelene ved fremtidens medisinske utstyr skal komme alle til gode.